Nettrusler

Ondsinnet programvare er alle typer uønsket programvare som installeres på enheten (datamaskin, nettbrett, mobiltelefon) uten at du har tillatt det eller har kjennskap til det. Ondsinnet programvare kan også distribueres gjennom USB-pinner, så gjør det til en regel å ikke bruke en USB-pinne du finner eller låner av venner eller kollegaer.

Ondsinnet programvare er utviklet for å skade eller forstyrre et system. Den kan også brukes av nettsvindlere til å få kontroll over en enhet eller stjele personlige opplysninger. 

Eksempler på ondsinnet programvare: virus, ormer, trojanske hester. 

Måter å beskytte seg på 

Å beskytte seg mot spionprogrammer er i teorien enkelt. Det finnes ulike måter å beskytte seg på. Men uansett metode, husk alltid å ha innstallert: 

• et antivirusprogram
• en brannmur 
• et antispionprogram. 

Phishing innebærer at personlige opplysninger, kortinformasjon eller nettbankinformasjon hentes ut med e-post eller telefon eller via popup-vinduer eller falske nettsider. Målet er å lure brukeren til å dele privat informasjon slik at den kan brukes i svindel. Nettsvindlere kan også opprette falske nettsider, der du blir lurt til å dele påloggingsinformasjonen.

E-post-phishing 

Phishere bruke e-postadresser som de har innhentet, og sender phishing-e-postene til svært mange personer samtidig. E-posten inneholder en lenke som sender deg videre til et nettsted der du blir bedt om å oppdatere personlige opplysninger, for eksempel passord, kredittkortnummer, fødselsnummer eller bankkontonummer. Unngå å åpne phishing-e-poster eller å klikke på lenkene i e-posten. Slett dem umiddelbart. Phishingnettstedet ligner ofte på det ekte nettstedet. 

Slik beskytter du deg mot phishing 

Vær kritisk til e-poster der du blir bedt om å oppgi tilgangskoder og sensitive opplysninger. Finansielle transaksjoner utføres alltid i Nordeas systemer etter at du har identifisert deg. Da vet vi hvem du er, og du kan være sikker på at det er oss du kommuniserer med. 

• Hvis du må legge ut e-postadressen din på Internett, kan du skrive den på en måte som gjør at den ikke kan leses automatisk, ved å utelate @-tegnet.
• Ikke legg ut en klikkbar adresse hvis du har en privat nettside – da er koden enkel å hente inn. Lag heller et bilde som viser e-postadressen. 
• Kontroller om e-postleverandøren har søppelpostfiltre som forhindrer at du mottar søppelpost. 

Phishing er en form for svindel over Internett der kunder lures til å dele personlige opplysninger. Bankkunder lures til å gi fra seg tilgangskodene til nettbank eller kortinformasjon gjennom e-post eller noen ganger via telefon.

Slik håndterer du en phishing-e-post

Hvis du mottar en e-post der du blir bedt om å oppgi informasjon om bankforholdet ditt, for eksempel om nettbanken, kort eller kontoer, eller andre personlige eller konfidensielle opplysninger, må du slette den og under ingen omstendigheter svare på den.

Phishing via telefon eller tekstmelding

En ukjent person kan ringe deg og presentere seg som ansatt i Nordea. Du blir bedt om å oppgi kortinformasjon og PIN-koder, påloggingsinformasjon til nettbanken og annen konfidensiell informasjon. Oppringningen (eller tekstmeldingen) kan også handle om kundestøtte til et program på enheten din eller informasjon om at enheten er infisert med fiendtlig programvare. Personen som ringer, kan være en svindler som prøver å stjele penger ved hjelp av informasjon som er skaffet til veie på kriminelt vis.

Hvis du ikke har bedt om kundestøtte, bør du avslutte telefonsamtalen umiddelbart uten å dele noen personlige opplysninger. Hvis du er i tvil, kan du alltid legge på og ringe tilbake til firmaet via sentralbordet og spørre om hvilke kundestøttetjenester de tilbyr. Seriøse firmaer kontakter deg ikke via e-post eller telefon for å få denne typen informasjon.

Andre eksempler på phishing

Phishingmeldinger på for eksempel Facebook kan komme gjennom chattesystemet eller en applikasjon som er utformet som et vanlig quiz, undersøkelse eller reklame-produkt. Phishing kan også forekomme via e-post der du blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger som en bank eller et annet seriøst firma aldri hadde bedt om via åpen e-post.

Nettsvindlere kan også opprette nye profiler (identitetstyveri) for å få tilgang til personer du kjenner, uten at du vet om det. Mange som bruker Facebook og andre sosiale medier, tror at sidene er sikre og at de bare deler informasjon med venner. Men mye av denne informasjonen kan være tilgjengelig for hackere som bruker den til å opprette falske identiteter.

De fleste former for virus sprer seg via e-post. De er ofte kamuflert med titler som gjør deg nysgjerrig slik at du åpner e-posten og de vedlegg som følger med. Avsenderen kan ofte synes å være noen du kjenner, men det er ikke dermed sagt at e-posten kommer fra den personen.

E-post fra ukjent avsender og vedlagte filer 

Vær forsiktig med e-post som har en merkelig tittel og ukjent avsender. Spør deg selv om det er noen grunn til at denne personen skal sende deg e-post, særlig hvis det følger med et vedlegg. Er du i tvil om innholdet, slett e-posten eller kontakt avsender før du åpner den. 

Det finnes i dag programvare på markedet som lar deg luke ut uønsket e-post før du laster den ned til din PC. Sjekk med din internettleverandør om de kan tilby deg slik programvare. 

E-post fra kjente avsendere 

Virus kan også komme i e-post fra kjente avsendere. Ormer og virus kopierer e-postadresser fra den maskinen som er angrepet og sender seg selv videre. På denne måten kan den infiserte e-posten bli sendt fra adressen til en du har hatt kontakt med tidligere. Du bør derfor være mistenksom dersom en e-post fra en kjent avsender ser annerledes ut enn normalt. Ved tvil bør du alltid kontakte avsenderen før du åpner e-posten eller slette den uten å sjekke innholdet.